Regler for Texas Hold’em

I Texas Hold’em er målet å vinne sjetonger ved enten å vise den sterkeste femkortshånden på showdown, eller ved å få alle motstandere til å folde før siste innsatsrunde.

Det brukes en standard kortstokk på 52 kort. Hver spiller får to private kort. I løpet av hånden deles fem felleskort ut med billedsiden opp – floppen (tre kort), turn (ett kort) og river (ett kort). Du kan bruke to, ett eller ingen av dine hullkort: kun den beste kombinasjonen av fem kort teller på showdown.

Spillet går med klokken. Et roterende dealer-knapp (button) markerer den nominelle dealeren for hånden og bestemmer blinds og rekkefølgen for handling. Før noen kort deles ut, poster to spillere tvungne innsatser kalt small blind (SB) og big blind (BB) for å «så» potten og sikre action.

Dealer-knappen (BTN) ligger foran en spiller og flyttes ett sete med klokken etter hver hånd. Umiddelbart til venstre for knappen sitter small blind (SB) og big blind (BB). Ved et fullt «10-max»-bord hører du også Under the Gun (UTG), UTG2, UTG3, Middle Position (MP), Lowjack (LJ), Hijack (HJ) og Cutoff (CO). I «6-max» er det færre tidlige posisjoner, og sen posisjon kommer oftere. I heads-up poster knappen small blind og handler først preflop, men sist på senere gater.

Posisjonsfordel er grunnleggende i pokerstrategi: spillere som handler senere i innsatsrunden har mer informasjon om motstandernes handlinger og kan tilpasse beslutningene bedre. Preflop snakker UTG først; postflop er det SB. BTN er beste posisjon fordi den handler sist postflop.

Blinds er tvungne innsatser postet før deling for å skape en startpott og garantere action. I et 1/2-spill er small blind 1 og big blind 2. Mange rom bruker også antes – små bidrag fra hver spiller – eller én big blind ante (BBA) postet av BB, som øker startpotten og oppmuntrer til deltakelse.

Hvis en spiller går fra bordet og kommer tilbake, må vedkommende vanligvis «poste» eventuelle missede blinds og antes for å bli med umiddelbart, eller vente til big blind kommer rundt. Rutiner for missede blinds, «dead button» og sene ankomster varierer etter sted; spør dealeren hvis du er usikker.

Hold’em bruker en standard 52-korts kortstokk uten jokere. Etter at blinds er postet, får hver aktive spiller to kort med billedsiden ned, ett kort av gangen, startet fra setet til venstre for knappen og med klokken. Spillere må beskytte kortene mot utilsiktet eksponering eller muck ved å ha en sjetong, et kortvern eller hånden over kortene når de ikke brukes.

Dealere «brenner» ett kort før hver felleskort-runde for å redusere sjansen for informasjon via markerte kort. Hvis et kort ved et uhell vises under deling, fullfører de fleste hus hånden og erstatter det eksponerte kortet til slutt i henhold til lokale regler.

• Preflop begynner med første aktive spiller til venstre for big blind. Spillerne kan folde, calle big blind eller raise. Hvis det finnes en frivillig straddle (se under), starter handlingen vanligvis til venstre for straddlen i stedet. Når alle innsatser er utlignet, går hånden til floppen.
• Flop deler ut tre felleskort samtidig, med billedsiden opp. En innsatsrunde følger, og starter med første aktive spiller til venstre for knappen, altså small blind.
• Turn legger til ett felleskort og en ny innsatsrunde.
• River deler ut siste felleskort, etterfulgt av siste innsatsrunde. Hvis to eller flere spillere gjenstår etter river, går hånden til showdown.

Hvis alle spillere unntatt én folder på et hvilket som helst tidspunkt, avsluttes hånden umiddelbart og den siste gjenværende spilleren vinner potten uten å vise kort.

På din tur kan du:

• Check (sjekk): ikke legge inn noe når det ikke er en aktiv innsats.
• Bet (innsats): legge inn en ny innsats.
• Call (syn): utlign den gjeldende innsatsen.
• Raise (raise): øke den gjeldende innsatsen.
• Fold (kast): gi opp hånden og forlate potten.

Tydelige verbale erklæringer er bindende, og sjetongene du plasserer bør samsvare med det du sa. Dette hindrer misforståelser og den ulovlige praksisen «string-bet», der en spiller prøver å dele en raise i flere bevegelser for å lese reaksjoner.

I no-limit-spill er minsteinnsatsen postflop typisk på størrelse med big blind. Minsteraisen må minst være lik forrige innsats/raise-økning. For eksempel: Noen better 20 og en annen raiser til 60 (en økning på 40); neste minimumsraise må øke med minst 40 til, altså til 100 totalt. Går en spiller all-in for mindre enn en full raise, åpner det vanligvis ikke innsatsen igjen for spillere som allerede har handlet (med mindre lokale regler sier noe annet).

Å handle utenfor tur kan være bindende hvis handlingen ikke endres vesentlig; ellers trekkes den ofte tilbake. Vent alltid på din tur, unngå å «plaske» sjetonger rett i potten, og skyv inn rene stabler så dealeren lett kan telle.

Hvis siste innsatsrunde avsluttes med to eller flere spillere igjen, avgjøres potten ved showdown. Spilleren som gjorde siste aggressive handling på river viser først. Hvis det ikke var en innsats på river, viser første aktive spiller til venstre for knappen først, deretter med klokken. Spillere kan «mucke» tapende hender med billedsiden ned, med mindre husregler krever at alle kalte hender vises for å beskytte spillet.

Dealeren leser den beste femkortshånden for hver spiller. Siden kun fem kort teller, ignoreres ekstra kickere utover fem. Hvis alle spillere deler samme beste hånd, deles potten likt. Når delingen gir ett oddetall-sjetong, tildeles «odd chip» etter husets policy, ofte til første sete til venstre for knappen.

Fra sterkest til svakest: straight flush, fire like (quads), hus (full house), flush, straight, tre like, to par, ett par og høyeste kort. Spar/hjerter/ruter/kløver har ingen innbyrdes rang i standard Hold’em.

Straighter kan bruke ess høyt (10-J-Q-K-A) eller lavt (A-2-3-4-5), men ikke «wrap-around» (K-A-2-3-4 er ikke straight). Flusher sammenlignes fra høyeste kort nedover; hvis de fem kortene er identiske, blir det delt pott. For par-hender avgjør kickere vinneren ved behov; for eksempel kan to spillere med toppar bruke sidekortene for å bryte likhet.

Når en eller flere spillere er all-in for ulike beløp, deles potten i en hovedpott og en eller flere sidepotter. Bare spillere som har bidratt i en gitt pott kan vinne fra den. Potter tildeles i synkende rekkefølge: sidepotter først, deretter hovedpotten.

Anta at Spiller A er all-in for 25, Spiller B for 60, og Spiller C dekker begge og caller 60. Hovedpotten «cappes» av minste stack: 25 fra hver, altså 75 totalt. De ekstra 35 fra B og 35 fra C utgjør en sidepott på 70 som kun B og C kan vinne. På showdown leser dealeren sidepotten mellom B og C først, deretter hovedpotten mellom A, B og C.

• I no-limit Hold’em kan du bette/raise et hvilket som helst beløp opp til sjetongene du har foran deg for den hånden (table stakes).
• I pot-limit er maks-raise lik gjeldende pottstørrelse inkludert din call; dealere kan hjelpe med pott-telling ved behov.
• I fixed-limit er innsatser/raiser forhåndsbestemte trinn som ofte dobles på turn og river, og mange hus «caper» antall raiser per gate.

Uansett struktur kan du ikke legge til eller fjerne sjetonger under en hånd, og du spiller kun det du startet hånden med. Mellom hender må buy-ins og rebuys følge bordets min/maks-grenser.

Cash games har annonserte buy-ins (minimum/maksimum). Du kan rebuye mellom hender innenfor disse grensene. De fleste pokerrom tar en rake fra hver pott eller en tidsavgift; strukturer varierer mye og kan påvirke hvilke spill som gir best verdi.

En straddle er en frivillig blind postet før kortene deles, vanligvis to ganger big blind og typisk av spilleren UTG. Noen rom tillater knappestraddle eller «Mississippi straddle» med annen rekkefølge. Straddles endrer preflop-dynamikken ved å gjøre potten større og flytte første handling.

Vanlige misdeals er feil antall kort til en spiller, kort delt til en tom stol, eller betydelig eksponering som ikke kan rettes. Typisk prosedyre er å stoppe hånden og dele på nytt, med knappen som flytter seg som normalt. Mindre eksponeringer under delingen rettes ofte ved slutten av startdelingen ved å gi den berørte spilleren et erstatningskort fra toppen og bruke det eksponerte som burn, men dette varierer etter hus.

En hånd er som regel død hvis den berører muck, slippes face-up i en fold med handling pågående, eller på annen måte er «forurenset» (for mange/for få kort). Hold kortene beskyttet og på bordflaten, og følg dealerens instruksjoner raskt for å unngå forvirring.

Poker er et sosialt spill med forventninger som beskytter rettferdighet og tempo. Handle kun når det er din tur og ta beslutninger innen rimelig tid. Diskuter ikke pågående hender på en måte som kan påvirke handlingen, og avslør ikke kastede kort mens hånden pågår. Hold sjetongstabler ryddige og store valører synlige for motstandere. Når du better, unngå å plaske sjetonger i potten og skyv inn rene stabler så dealeren kan telle.

Unngå «angle shooting», inkludert å late som handling, string-bets eller villedende uttalelser. Vær høflig, og husk at «slow-rolling» (med vilje å drøye å vise en åpenbar vinner) er dårlig stil selv om det ikke alltid er uttrykkelig forbudt.

Selv om kjerne-reglene i Hold’em er konsistente, har mange rom lokale prosedyrer. Noen krever at alle kalte hender vises på showdown; andre tillater muck av en tapt hånd som ble synet. Noen hus tillater run it twice når spillere er all-in, forutsatt at alle involverte er enige før ekstra board deles; andre forbyr det. Straddle-alternativer, raise-cap i limit-spill og om en liten all-in gjenåpner innsatsen kan også variere. Spør dealeren om lokale regler som påvirker hånden du er i før du spiller.